Hostname: page-component-78c5997874-mlc7c Total loading time: 0 Render date: 2024-11-04T18:21:37.526Z Has data issue: false hasContentIssue false
  • English
  • Français

Distrust, Dependency and Détente: Norway, the Two Germanys and ‘the German Question’, 1945–1973

Published online by Cambridge University Press:  06 October 2006

HANS OTTO FRØLAND
HANS OTTO FRØLAND*
Affiliation:
Department of History and Classical Studies, Norwegian University of Science and Technology Trondheim, N-7491 Trondheim, Norway; [email protected]
Get access Rights & Permissions [Opens in a new window]

Abstract

This article highlights the extent to which Norway's policies towards the two Germanys and ‘the German question’ were anchored in its perception of ‘the German problem’. While the Cold War overshadowed Norway's relations with the GDR, ‘the German problem’ prevailed in its relations with the FRG well into the 1960s. Norwegian dependence nevertheless forced it to support West German reconstruction, rearmament and sovereignty. Relations with Bonn were a perennial political minefield. While Norway loyally followed NATO's restrictive policy towards the GDR, from the early 1960s politicians saw that this stood in the way of détente. Bonn's new Ostpolitik in the late 1960s allowed for political rapprochement between Oslo and Bonn and held out the hope of achieving the long-awaited rapprochement with East Berlin.

Type
Research Article
Information
Contemporary European History , Volume 15 , Special Issue 4: The Nordic Countries and the German Question after 1945 , November 2006 , pp. 495 - 517
Copyright
Copyright © Cambridge University Press 2006

Access options

Get access to the full version of this content by using one of the access options below. (Log in options will check for institutional or personal access. Content may require purchase if you do not have access.)

References

1 Holtsmark, Sven G., Avmaktens diplomati. DDR i Norge, 1949–1973 (Oslo: Den Norsk Historiske Forening, 1999)Google Scholar.

2 On relations with the FRG see Hermansen, Hans Petter, Fra krigstilstand til allianse. Norge, Vest-Tyskland og sikkerhetspolitikken (Oslo: Universitetsforlaget, 1980)Google Scholar; Levsen, Dirk, ‘“Til Tyskland for freden”. Skandinavien und das Nachkriegsdeutschland’, Historische Mitteilungen, 3, 2 (1990)Google Scholar; Frøland, Hans Otto, ‘Une perspective sur la politique allemande de la Norvège de 1945 à 1960’, Revue d'Allemagne, 25, 2 (1993), 145–51Google Scholar; Lang, Arnim, ‘Von der Okkupation zur Kooperation. Ausgewählte Aspekte der deutsch-norwegischen Beziehungen vom Ende des Zweiten Weltkrieges bis zur deutschen Wiedervereinigung’, Revue d'Allemagne, 25, 2 (1993), 153–63Google Scholar; Dirk Levsen, ‘Eine schwierige Partnerschaft. Ausgewählte Kapitel zur Entwicklung der politischen, militärischen und rüstungstechnischen Beziehungen zwischen der Bundesrepublik Deutschland und dem Königreich Norwegen von 1949 bis 1966’, unpublished dissertation, Christian-Albrechts-Universität zu Kiel, 1993; Nedrebø, Tore, Den tyske utfordringa. Tyskland, Noreg og det nye Europa (Oslo: Det Norske Samlaget, 1995)Google Scholar; Jølstad, Anders, ‘Det tyske problem. Norsk sikkerhetspolitisk samarbeid med Vest-Tyskland 1955–65’, Forsvarsstudier, 9, 5 (1995)Google Scholar; Lorenz, Einhart, ‘“Moralische Kalorien” für deutsche Demokraten. Norwegische Ansichten über Deutschland am Beispiel der Arbeiterbewegung’, in Bohn, Robert and Elvert, Jürgen, eds., Kriegsende im Norden. Vom heissen zum kalten Krieg (Stuttgart: Franz Steiner Verlag, 1995), 267–80Google Scholar; Frøland, Hans Otto, ‘Deutsch-norwegische Beziehungen nach 1945. Wirtschaft und Sicherheitspolitik im Rahmen westlicher Kooperationsstrukturen’, in Simensen, Jarle, ed., Deutschland–Norwegen. Die lange Geschichte (Oslo: Tano Aschehoug, 1999), 198–213Google Scholar; Frøland, Hans Otto, ‘Misstrauische Freundschaft. Die Haltung norwegischer Aussenpolitiker gegenüber der Bundesrepublik Deutschland zwischen 1947 und 1967’, Nordeuropaforum, 11, 1 (2002), 27–49Google Scholar. For the GDR see Holtsmark, Avmaktens diplomati.

3 Knut Einar Eriksen and Helge Ø. Pharo, , Kald krig og internasjonalisering 1949–1965 (Oslo: Universitetsforlaget, 1997)Google Scholar; Tamnes, Rolf, Oljealder 1965–1995 (Oslo: Universitetsforlaget, 1997)Google Scholar; Skogrand, Kjetil, Alliert i krig og fred 1940–1970 (Bergen: Eide Forlag, 2004)Google Scholar.

4 Cf. Calleo, David, The German Problem Reconsidered. Germany and the World Order, 1870 to the Present (Cambridge: Cambridge University Press, 1978)CrossRefGoogle Scholar. Confusingly, the term ‘German question’ has often been used in the sense of ‘German problem’: cf. Mommsen, Wolfgang, Nation und Geschichte. Über die Deutschen und die deutsche Frage (Munich and Zürich: Piper, 1990)Google Scholar; Verheyen, Dirk, The German Question. A Cultural, Historical and Geopolitical Exploration (Boulder: Westview Press, 1991)Google Scholar; Gruner, Wolf, Die deutsche Frage in Europa 1880 bis 1990 (Munich, 1993)Google Scholar.

5 Judt, Tony, ‘The Past is Another Country: Myth and Memory in Postwar Europe’, Daedalus, 121, 3 (1992), 83–118Google Scholar; Fischer, Marc, Germany, Germans and the Burdens of History (New York: Simon & Schuster, 1995)Google Scholar.

6 Gruner, Wolf D., ‘L'Image de l'Autre: das Deutschlandbild als zentrales Element der europäischen Dimension der deutschen Frage in Geschichte und Gegenwart’, in Trautmann, Günter, ed., Die hässlichen Deutschen? Deutschland im Spiegel der westlichen und östlichen Nachbarn (Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, 1991)Google Scholar.

7 Timothy Garton Ash, ‘The Chequers Affair’, New York Review of Books, 27 Sept. 1990; James, Harold and Stone, Marta, eds., When the Wall Came Down. Reactions to German Unification (New York: Routledge, 1992)Google Scholar; Markovits, Andrei S. and Reich, Simon, The German Predicament. Memory and Power in the New Europe (Ithaca and London: Cornell University Press, 1997)CrossRefGoogle Scholar.

8 Alstad, Bjørn, ed., Norske meninger 1946–93, vol. 1 (Oslo: Sigma Forlag Distribusjon, 1993), 141 (‘best ville bidra til fred og trygge de politiske forhold i Europa’)Google Scholar. All translatons of quotations are by the author.

9 Undset, Sigrid, Tilbake til fremtiden (Oslo: Aschehoug, 1945), 187–9Google Scholar.

10 Alstad, Bjørn, ed., Norske meninger, vol. I (Oslo: Pax forlag, 1969), 86Google Scholar.

11 Memorandum av 23. januar 1947 fra den norske regjering om den allierte politikk overfor Tyskland, in Stortingsmelding nr. 11 (1947); Om Norges deltakelse i det intertallierte samarbeid om overgivelsesvilkår for Tyskland og om den kommende fredsordning for Tyskland, in Stortingsforhandlinger 2b, 1947.

12 Lorenz, ‘“Moralische Kalorien”’.

13 Aftenposten, 30 Jan. 1947 (‘tyskerne ikke har noen forutsetning for å forstå et slikt fordomsfritt resonnement og at de er vant til jernhælen og derfor bør bøyes under den’).

14 Forsvarsdepartementet, Til Tyskland for freden (Oslo: Forsvarsdepartementet, 1947), 6Google Scholar.

15 Petersen, Kaare, De tyske erstatningsbetalinger (Bergen: John Griegs Forlag, 1953), 72, 78, 115, 122, 135Google Scholar.

16 Note by Finn Seyersted on German reparations, 16 March 1957, Riksarkivet (National Archives, Oslo, hereafter RA), Utenriksdepartementets arkiv 1950–1959 (Foreign Office Records, hereafter UD 1950–59), box 1550, file 9.

17 Dokument 16. Om utarbeidelse av et langtidsprogram for Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid, 4, in Stortingsforhandlinger 5 (1948).

18 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7b (1948, 1967–8).

19 Note by Einar Löchen on German developments May 1949–December 1949, 4 Jan. 1950, RA, UD 1950–59, box 1951, file 1; note by Einar Löchen on German developments January–May 1950, 5 May 1950, RA, UD 1950–59, box 1951, file 1.

20 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7b (1951), 2336.

21 Minutes of the Norwegian parliamentary standing committee on foreign affairs, Storting Records, Oslo (hereafter SUUKK), 19 Oct. 1951 (‘Den verste utgang på hele Tyskland-floken ville være om man en dag skulle bli stilt overfor et kommunistisk Tyskland, og vestmaktene kan ikke bringe seg i den situasjon at russerne framtrer som tilhengere av Tysklands samling mens den vestlige verden står mot tyskernes naturlige nasjonale aspirasjon’).

22 Note by Einar Löchen concerning the debate over the Eden plan in the Council of Europe, 7 Oct. 1952, RA, UD 1950–59, box 804, file 10 (‘Eden-planen ga derfor ikke lenger noen beskyttelse mot en eventuell tysk dominering av føderasjonen og kunne følgelig ikke anses å ha betydning mer’).

23 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7a, 1949, 699 (‘Vi skal ikke være blinde for at vår store nabo i sør er i ferd med å samle sine krefter . . . Da vil Atlanterhavspakten være vårt beste vern den veien’).

24 SUUKK, 13 Nov. 1950 (‘Hvilken garanti har man for at ikke Tyskland i det øyeblikk det er så opprustet at det føler det kan handle på egen hånd, begynner å spille med Sovjetsamveldet?’).

25 SUUKK 13 Nov. 1950 (‘tyskerne er jo mestere i å spille på de muligheter som åpner seg. Hvis den ene overgår den andre i forståelse for de tyske krav på jevnbyrdighet eller andre hensyn, er jeg redd for at vi vil legge opp et nokså greit spill for tyskerne’).

26 SUUKK 13 Nov. 1950 (‘Følelsesmessig bærer naturligvis den tanke oss imot at vi skal samarbeide med tyskerne og kjempe side om side med tyskerne – man glemmer jo ikke så snart – og vi kan meget vel forstå de følelser som gjør seg gjeldende i Frankrike i så henseende. Men situasjonen i verden i dag er slik at realiteter må veie tyngre enn følelser, og da tror jeg vi i dag er stilt overfor et slikt valg at vi må velge det minste av to onder’).

27 SUUKK 23 Sept. 1950 (‘spare Norge for en forsvarskamp i Norge’).

28 SUUKK 20 Sept. 1950 (‘det som trenges av bremsing vil bli besørget av franskmennene’).

29 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7b, 1950, 1975.

30 Holst, Johan J., Norsk sikkerhetspolitikk: i strategisk perspektiv, vol. II (Oslo: Norsk utenrikspolitisk institutt, 1967), 240Google Scholar.

31 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7b, 1952, 1948 (‘Det er bare innefor Atlanterhavspakten man finner den motvekt som man trenger mot et Tyskland som man frykter kunne opptre for meget på egen hånd’).

32 Note by Arne Ording on the European Army, 30 Jan. 1952, RA, UD box 1951, file 1 (‘Slik forholdene har utviklet seg er Europahæren utvilsomt den beste løsning på det tyske problem’).

33 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7a, 1953, 123 (‘Europahæren i virkeligheten bare er en kamuflasje for gjenopprettelsen av den tyske Wehrmacht, . . . dette er Europa-hæren mot Europa’).

34 Hermansen, ‘Fra krigstilstand til allianse’, 148–50; Eriksen and Pharo, ‘Kald krig og internasjonalisering’, 134; Note by Arne Gunneng on Norway, Denmark and the European Defence Community, 13 Jan. 1954, RA, UD 1950–59, box 1980, file 12.

35 Dag Bryn to Foreign Office, 20 March 1954, RA, UD 1950–59, box 1980, file 12 (‘er tilbøyelige til å la sine standpunkter forme av det utenrikspolitiske klima i øyeblikket’).

36 Aftenposten 14 Oct. 1954 (‘ingen applauderer og ingen heiser flagg . . . den tillit som den nye epoke bygger på er ikke skapt av hjerter som tror, men av forstand som har erkjent hva som er nødvendig for vår fred og sikkerhet’).

37 Note by Tim Greve on Germany and NATO, 20 March 1955, RA, UD 1950–59, box 1954, file 10.

38 Dag Bryn to Prime Minister Torp, 22 Sept. 1954, RA, UD 1950–59, box 1952, file 3.

39 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7b, 1954, 2348 (‘infiltrasjon mellom norsk og tysk forsvar’).

40 SUUKK 7 Oct. 1954.

41 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7b, 1954, 2862.

42 Holst, Norsk sikkerhetspolitikk, 242.

43 Manuscript for Halvard Lange‘s speech at the FUB on Norway and the German problem, 7 May 1957, RA, UD 1950–59, box 1550, file 9.

44 Olav, Wicken, ‘Moralens vokter eller våpenkremmer? Regulering av norsk våpeneksport 1935–1992’, Forsvarsstudier, 6, 3 (1992), 53–4.Google Scholar

45 Note by Erik Brofoss on the proposals for a new payments mechanism in Europe, 4 Jan. 1950, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Norwegian Labour movements archive, Oslo, Erik Brofoss Papers (hereafter AAB, EB)), box 44 (‘ikke et øyeblikk viker tilbake for å bruke massearbeidsledighet som virkemiddel i den økonomiske politikk’).

46 Brofoss to Faalund, 27 April 1954, AAB, EB, box 173 (‘de mange forskjellige proteksjonistiske tiltak som tyskerne er like flinke å finne på nå som i førkrigstiden’).

47 Brofoss to Vogt, 31 May 1954, AAB, EB, box 174 (‘overbevist om at Tyskland holder på å utvikle seg til å bli den store fare i Europa . . . bak den tyske økonomiske politikk ligger en bevisst imperialistisk linje’).

48 Note by Brofoss on capital imports and Nordic co-operation, 21 Dec. 1953, AAB, EB, box 173 (‘Ikke minst på grunnlag av den politiske fare som den nye tyske imperialisme representerer, er det nødvendig at de nordiske land prøver å konsolidere sin økonomiske stilling gjennom aktivt samarbeid’).

49 Note by Brofoss on conversation with Butler, 23 June 1954, RA, Handelsdepartementets arkiv (Ministry of Trade archive), AVU, box 253 (‘Tyskland skulle føre den politikk som vi fortsatt er redd for’).

50 Karl Evang, Fellesmarkedet. Et innlegg mot Norges deltakelse nå (Oslo, 1961) (‘ærgjerrige drøm om å dominere Europa’).

51 RA, SMK, Cabinet minutes 27 Aug. 1957.

52 RA, SMK, Cabinet minutes 28 March 1958, 30 April 1958, 11 Feb. 1960.

53 RA, SMK, Cabinet minutes 7 March 1961, 26 Oct. 1961.

54 Jens Haugland; Dagbok fra Kongens råd (Oslo: Det Norske Samlaget, 1986), 149.

55 Note by Georg von Broich Oppert to Auswärtiges Amt, 14 Aug. 1951, Politisches Archiv des Auswärtiges Amtes, Berlin (hereafter PAAA), B81/222.

56 RA, SMK, Cabinet minutes 9 May 1956.

57 RA, UD 33.2/80 file.1, Note by Nils Handal to Foreign Ministry, 11 Sept. 1957.

58 RA, SMK, Cabinet minutes 13 March 1958 (‘at det var behov for en viss opplysningsvirksomhet’).

59 SUUKK 19 Feb. 1959 (‘for ansvarlige politikere måtte det være noe av en oppgave ikke å appellere til følelser i forbindelse med samarbeid med Forbundsrepublikken . . .’).

60 SUKK 16 Oct. 1958 (‘selv om vi alle sammen har en ganske sterk følelsesmessig belastning når det gjelder vårt forhold til Tyskland, tror jeg alle har vært klar over at dette måtte melde seg før eller siden’).

61 Johan, Kr. Meyer, ‘NATOs kritikere. Den sikkerhetspolitiske opposisjon 1949–1961’, Forsvarsstudier, 3, 3 (1989), 86–91.Google Scholar

62 Manuscript for Halvard Lange's speech at FUB on Norway and the German problem, 7 May 1957, RA, UD 1950–59, Box 1550, file 9.

63 Note by Hans Berger on Brentano's talks with Anker, the Norwegian ambassador, 15 Aug. 1955, PAAA, B81/222.

64 Note by Broich-Oppert on Brentano's visit to Norway, 1 June 1956, PAAA, B81/222.

65 Dagbladet, 19 Feb. 1957.

66 Unsigned note on talks between Gerhardsen and Oberländer, 14 Feb. 1958, RA, UD 1950–59, box 1552, file 8.

67 Hans, Otto Frøland, ‘Wiedergutmachung und Normalisierung. Das bundesdeutsche Entschädigungsabkommen von 1959 zugunsten norwegischer Opfer von nationalsozialistischen Verfolgungsmassnahmen’, Geschichte in Wissenschaft und Unterricht, 56 (2005), 299–307.Google Scholar

68 Note by Kurt Oppler to Auswärtiges Amt, undated, PAAA, B81/222.

69 Benjamin Ferencz, Less than Slaves. Jewish Forced Labour and the Quest for Compensation (Cambridge, MA: Harvard University Press, 1979), 210–11.Google Scholar

70 Nils Handal to Einar Gerhardsen and Halvard Lange, 8 Feb. 1955, RA, UD 1950–59, box 1954, file 9 (‘(vi) unngår kommandomessig samvær med tyskerne i fred, og (vi) får det tyske marinebidraget hektet opp i Nordkommandoen i krig. Det skulle ikke være behov for mer enn en, muligens to tyske marineoffiser på Kolsås i fred’).

71 Aftenposten, 22 Aug. 1955; Holst, Norsk sikkerhetspolitikk, 243–4.

72 SUUKK 19 Feb. 1959 (‘Er vi ikke i ferd med å gjøre noe som tjener til å skape nervøsitet i betydelig utstrekning i vårt land, iallfall hos mange mennesker?’).

73 SUUKK 19 Feb. 1959 (‘at tyskerne hadde gjort Norge en stor bjørnetjeneste ved å be om forhåndslagring’).

74 RA, SMK, Cabinet minutes 17 Feb. 1959, 24 Feb. 1959, 29 March 1960.

75 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7a, 1959, 670–2.

76 SUUKK 13 Oct. 1961 (‘Dersom dette var eit direkte tysk spørsmål, så kom det sjølvsagt i ei anna stilling, men når det kjem som eit NATO-spørsmål, ei NATO-sak, kan eg ikkje skjøne at vi kan reise innvendingar mot det.’).

77 SUUKK 13 Oct. 1961 (‘Det har også vært i mine vurderinger om man kunne tenke seg at dette kunne gi Tyskland – under noen vilkår eller i en situasjon som vi i dag ikke riktig har oversikt over – noen slags fordel eller noen situasjon som vi fra norsk synspunkt måtte anses som uønsket’).

78 Tidende S (parliamentary proceedings), in Stortingsforhandlinger (published parliamentary papers) 7a, 1968–69, 387 (‘Kvar og ein lyt godta at Sovjet-russland har ein historisk grunna redsel for Tyskland. Det må også tyskarane godta’).

79 SUUKK 9 Dec. 1966 (‘De var panisk engstelige for Vest-tyskland, som alle østblokklandene er, og den engstelsen er, jeg vil si, ikke begrunnet, men den er psykologisk ekte’).

80 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7a, 1959, 211 (‘Når me veit at om stutt tid er Tyskland den sterkaste makt i Europa militært sett, trur eg me skulle vera litt på vakt’).

81 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7a, 1962–3, 1522.

82 Tamnes, Oljealder, 55.

83 Eriksen and Pharo, Kald krig og internasjonalisering, 243.

84 Fredrik Hoffmann, Påskeopprøret (Oslo: Pax, 1966), 22 (‘antipatien i forhold til Tyskland var en grunnleggende forutsetning for den oppslutning aksjonene fikk. Spesielt i følgeskrivene som gikk ut til de ulike fagforeningene spilte resolusjonsforfatterne på frykten for og skepsisen til den tidligere okkupasjonsmakten’).

85 Eriksen and Pharo, Kald krig og internasjonalisering, 255.

86 SUUKK 13 March 1963.

87 SUUKK 4 Nov. 1965.

88 SUUKK 8 Dec. 1965.

89 SUUKK 14 March 1966; Tamnes, Oljealder, 101.

90 SUUKK 27 May 1966.

91 Eriksen and Pharo, Kald krig og internasjonalisering, 45.

92 SUUKK 29 April 1954.

93 Ibid. (‘Det er ikke noen tvil om at i det øyeblikk demokratiske land vil anerkjenne det øst-tyske regime på grunnlag av den russiske suverenitetserklæring, vil det gå et ras i Vest-Tyskland, og da vil det med ett slag være skapt en helt ny og fullstendig uoverskuelig situasjon’).

94 SUKK 3 May 1955 (‘allerede begynte å ta suvereniteten på forskudd, og jeg tror nok de ikke blir så lett å ha med å gjøre heretter’).

95 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7b, 1959–60, 3350–3.

96 SUUKK 31 July 1961.

97 SUUKK 16 April 1959; SUUKK 13 Oct. 1961.

98 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7a, 1966–7, 353–4 (‘Denne staten er der, dette styresettet er der, og vi må konstatere fakta, sjå kjensgjerninga i auga og innrette oss deretter’).

99 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7a, 1968–9, 386–463.

100 Einar, Gerhardsen, I medgang og motgang (Oslo: Tiden Norsk Forlag, 1972), 326–9.Google Scholar

101 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7a, 1966–7, 84, 307–12.

102 Note on political conversations with Erhard, 29.8.1966, dossier 11.8/58, Utenriksdepartementets arkiv (Foreign Ministry archive, Oslo, hereafter UDA); John, Lyng, Mellom øst og vest: erindringer 1965–1968 (Oslo: Cappelen Forlag, 1976), 125–9.Google Scholar

103 Lyng, Mellom øst og vest, 126 (‘ble avviklet i en korrekt, men ikke altfor hjertelig atmosfære’).

104 Note on Chancellor Erhard's visit to Oslo, 1 Sept. 1966, PAAA, B21/728.

105 Lyng, Mellom øst og vest, 309 (‘som å komme over i en helt ny verden’).

106 Note on talks between Walter Scheel and Svenn Stray, 14 Sept. 1970, PAAA, 382/B31.

107 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7a, 1970–1, 358, 987, 1077; Stortingsforhandlinger 7b, 1971–2, 1841, 1909, 1924.

108 Willy, Brandt, Møter og minner. Erindringer 1960–1975 (Oslo: Cappelens Forlag 1977) 255; notes on Willy Brandt's visit to Norway in April 1970, PAAA, B31/381,Google Scholar

109 Note on conversation between Willy Brandt and John Lyng, 26 June 1967, dossier 11.12/113, UDA.

110 Note on conversation between John Lyng and Adam Rapacki, 10 Nov. 1967, dossier 11.7/30, UDA.

111 Note on conversations between John Lyng and Willy Brandt, 27. June 1967, dossier 44.36/6.84, vol.28, UDA; Brandt, Møter og minner. 158.

112 Note by Leif Mevik on the pros and cons of recognising the GDR, 5 May 1971, dossier 34.6/5, UDA.

113 Holtsmark, Avmaktens diplomati, 96.

114 Tidende S, in Stortingsforhandlinger 7b, 1971–2, 2006–7.

115 Alstad, Norske meninger, 141.